Monthly Archives: oktober 2013

Fyr i ovnen og torva er på plass

Published by:

Ovnen er montert og blir omhyggelig testet, Nice. For å si det sånn, den tar ikke stor plass, faktisk ikke større plass enn pipa selv, men brenner fint gjør den likevel. Jeg liker konseptet med å bygge innsatsen direkte inn i pipa, den første meteren består av magasinerende stein, slik at ovnen vil avgi varme lenge etter at den er slukket. Tilluft blir også sugd inn gjennom pipa, mao. ingen lekkasje av røyklukt til stua. Håper vi er like fornøyd med ovnen når vi begynner å bruke den på ordentlig.

WP_20131026_002

Og der var torva på plass, ferdig sådd og klar til neste år, da gjenstår det å skaffe ei geit som liker både grass og ugrass, eller så må jeg vel binde meg i pipa for å unngå å falle ned å ødelegge mer av kroppen…

WP_20131026_040

Ikke nok med at torva er på plass, nå har de også kledd resten av hytta og uthuset. så da er det bare å sette i gang med mer beising for de med armene i behold

 

WP_20131026_038

WP_20131026_034

WP_20131026_032

WP_20131026_030

WP_20131026_029

Rør og ledninger må til, kan dette være nok da? virker litt knuslete kanskje?

 

WP_20131026_003

Taket skal legges

Published by:

Hvis du noen har lurt på hva du gjør når stigen begynner å skli, kan jeg fortelle deg at da ønsker du at du hadde vært blekksprut og forsøker å klamre deg fast til veggen. På veggen er det tydelige merker etter fingrene mine da jeg falt, er usikker på om det er et godt minne, det er i hvert fall godt dokumentert.

WP_20131019_001

Taket skal isoleres, forhåpentligvis er 20 paller! med isolasjon tilstrekkelig.

WP_20131011_002

Lagt utover taket ser det slik ut, litt alternativt med isolasjon oppå taket. Denne byggeteknikken er ny, men baserer seg mer på den opprinnelige måten å tekke tak på enn den metoden som er vanlig med krysslufting og dobbelt taktro. En fordel er at taktykkelsen blir redusert med omtrent 15 cm som man får igjen som bedre takhøyde oppe. Dermed blir det ikke en hems men en loftsetasje.

WP_20131019_007

Her skal vi ikke slippe ut noe varme og jo mer snø som dukker opp jo bedre blir taket isolert.

WP_20131019_010

Langhuset har også så smått begynt å kle utvendig. Panelet er en gammel profil beregnet for stavlaft. Kledningen er høvlet på Norsjø sag og høvleri. Norsjø har produsert og levert mye av materialene til hytta. Han som driver Norsjø er for øvrig en hyttenabo, han er stadig bortom og sjekker at Langhuset behandler og bruker materialene hans på en god måte. Han virker absolutt tilfreds. som så mange andre hyttenaboer er han en hyggelig kar som slår av en prat når han går forbi. Slik har man tid til her. I byen har man aldri tid til det. Slik har det blitt – men er det bra?

WP_20131019_004

Høstferien ’13

Published by:

Høstferien 2013. Nå skulle det virkelig jobbes. Hytta skulle beises og skifer skulle legges på gulvet. Turen oppover tok lang tid med en liten tilhenger med «bare» 50% overlast. Det burde den jo tåle. Det gjorde den for så vidt, men fjærene var helt sammentrykt hele tiden og hver minste hump og dump lot seg merke – og vi kan bekrefte at det er enkelte ujevnheter på veien fra Skien til Rauland.

Noe legging av skifer ble gjort mens mamma og pappa var med oss i begynnelsen av ferien. Men det er så vidt mye uferdig som gjør det vanskelig. Ser også at gulvet fort blir for kaldt så lenge hytta ikke er tett og gradestokken nærmer seg blå tall.

Kona, svigerfar og svogere var flinke og beiset mye selv om været var både kaldt og vått i begynnelsen av ferien. Men hvor var fotografen? Ingen bilder av slike flotte karer, det er n skam og må kompenseres på et senere tidspkt. Bra ble det uansett.

WP_20131011_003

Dattera som er hjemmehørende på Tuddal høyfjellshotell tok seg fra lammepartering og andre kokkeøvelser og var sammen med oss noen dager. Det var trivelig. Da vi kjørte henne tilbake hadde snøen akkurat lagt seg på veien ved Svineroi og oppover mot Gaustatoppen, uten tvil et mektig syn

WP_20131010_004

WP_20131010_006

Rjukan er en spesiell plass, det er noe fascinerende med både natur, kultur og historie, vel verdt et besøk, men bo der? Tror ikke det, har for mye klaustrofobi til det.

WP_20131010_009

Høstferien tok etter hvert slutt og mye godt arbeid var gjort, selv om vi nok hadde hatt forventninger til at mer skulle bli gjort. Men sånn er det bare, arbeidet reiser ikke for å si det sånn. Det blir allitds en mulighet seinere…

Siste lørdagen hadde vi bedt Bjervamoen og Dalene til en lasagneaften. Kona hadde gått ned til leiligheten og jeg skulle bare gjøre ferdig gavlveggen på utbygget i stua. Vi har med en bråte med stiger, men det var ingen som var helt passe. Jeg tok den korteste av de som egentlig var litt for lange. Måtte sette den litt slakt for å komme til under taktutstikket. Til alle mine venner – ikke gjør det. Forhåpentligvis klok av skade fikk jeg bokstavelig talt smertelig erfare at det er dumt. Da jeg var ferdig å skulle gå ned stigen, begynte den å skli, jeg forsøkte iherdig å klamre meg til veggen, uten klør eller sugekopper har det en begrenset effekt. Ned kom jeg for å si det sånn.

Plutselig satt jeg på bakken med kosten godt bevart i høyrehanda. Falle var ikke høyt, max 1,5meter kan jeg tenke meg. Men det var høyt nok til at da stigen og jeg falt inn mot vindusåpningen og klaska venstre overarmen i bjelken som vinduet skal hvile på sa det pang. Skuldra ble vippet ut av ledd og resultatet kan du se på bildet under. For å si det sånn da hylte jeg.

WP_20131029_002

Jeg fikk kjørt ned til leiligheten, der kom etter hvert Robert og Jon Olav som kjørte ned til legevakta på Åmot for å få tak i noe smertestillende. Vi trodde på det tidspkt. at det var kravebeinet som var gått, det var ikke så lett å se at det var selve skuldra, siden den ikke hadde tippet fram eller bak som er mest vanlig. Mulig det hjalp, men noe søvn ble det ikke den natta. Om veien opp var ujevn, så var veien hjem både ujevn og svingete. Det var rett og slett en smertefull opplevelse.

På sykehuset ble det røntgen og man kunne raskt konstatere hva som var feil. 3 leger og sykepleiere dro det de kunne for å få skuldra på plass igjen. Ikke helt sånn Mel Gibson gjør det nei. Han avgir et maskulint lite stønn og fortsetter å slåss. Jeg lå der helt neddopa og sløv. Den 1. uka gikk med til å spise sterke tabletter, sitte å sove, dag og natt gikk  i hverandre. Da Robert ga meg morfin etter ei uke, begynte smertene å komme under kontroll. og jeg begynte å fungere litt bedre.

På sykehuset sa de at ville nok ta et par uker med smerte og plager. Etter to uker var jeg til kontroll, da sa de at det ville ta 6-8 uker før armen ville fungere igjen. På sist kontroll etter 6 uker sier de at det nok vil ta 3-4 mnd. Må innrømme at jeg blir litt frustrert av det.

Nå skal det sies at i tillegg til at skuldra gikk ut av ledd, sprakk leddkapselen som består av brusk, muskler og leddbånd. Det løsnet også et beinfragment der en muskel er festet. Dette fragmentet hadde begynt å feste seg, men sist undersøkelse viste at det hadde løsnet igjen. Som legens sa når jeg spurte om hva jeg skulle gjøre for å unngå at bruddet slås opp igjen: «Du må bevege armen, men ikke så mye at det belaster – og håpe at det ordner seg». Så da er det bare å håpe…